Ut på tur, kjempesur...

Takk og pris! Jeg lever! Hvem skulle tro det ?

Jeg tvang meg selv til å lete etter noe dugende og ha på meg... Og fant mammas regntøy. Var i tvil om jeg skulle velge rengbuksen fra Vietnam eller den fra Kina... De er sikkert produsert av barneslaver begge to, men jeg tok Vietnam buksen.
I garasjen fant jeg et par turstøvler jeg fikk i 9. eller noe, men jeg fikk de på meg. Så var det bare til å plugge i mp3 spilleren og så bar det av sted. Opp i "djupadalen" til en hytte kalt håvåshyttå.


Dette er altså hytten...
Det tok oss 2 timer å gå... så måtte jeg vente i en halvtime, fordi jeg hadde fått en kar til å bære maten for meg og han var bakerst i rekken :P




Jeg kan ikke forstå hensikten i dette... Hva er meningen med disse turene ?
Det eneste jeg oppnår er å bli stiv og støl. Det er jo ikke slik at alle springer rundt å blir "kjent" med nye mennesker... man går med noen man kjenner...
Styrke samholdet? Ja kanskje... Vi var alle enige om hvor dumt opplegget var, så der var vi jo ganske enige...

Når man (eller kanskje bare jeg) er ute i villmarken under "ekstreme" forhold, våkner kynikeren og pessimisten. Jeg tenker kun på en ting: kom deg hjem! Jeg er blottet for sympati ovenfor mennesker tildekket i søle og jord... Sånn er det bare.

Her har du ett bilde av meg...Ja jeg vet at håret ser litt rart ut i forhold til mine standarer, men i gjerningsøyeblikket ga jeg blaffen... Jeg og Ivar (min utvalgte turkamerat) kom fram til at det ikke går ann og se stilig ut på slike turer, det bare funker ikke.



Her går Ivar og drømmer om å få se familien sin igjen.


Vell... takk for at du leste så langt :P

Det kommer sikkert mer... En eller annen dag...