Ny blogg!!!

Shalom!
Nå er det sommerferie!!! Det varmer mitt hjerte :)
Jeg har allerede hatt ferie i 2 uker da... Men det er fordi jeg går på Skeisvang (statens svar på steinerskolen) Men nå har nesten alle andre også fått ferie så da kan jeg være litt sosial

Og nå over til den store nyheten!

Det kan godt være at det bare er meg, men er blogspot ut ?
Mange av mine bloggende venner har forlatt dette nettsamfunnet. Og siden jeg er 100% mainstream har jeg nå laget denne; Fyttikatta!

Wordpress! Mulighetenes nettside! Hvor himmelen alltid er blå og alle kan kommentere! Hvor kjærligheten har sin bolig! Hvor de har penere templates! Hvor livet skyggesider glemmes! Hvor alt er godt!

:D

Hagland über alles!

Ett lite vlogginnlegg om mitt fedreland, Hagland.
Håper det faller i smak, evt luktesansen eller hørselen...

Vlogging ?!?

God aften godtfolk og mindre-gode-folk!
Lenge siden sist... (som vanlig)
Siden bloggen bare er so last year har jeg tenkt å prøve noe nytt her!
Vlogging is tha Shit!
Forhåpentligvis hvertfall...



Kommenter og si hva du syns! kom igjen, ikke vær sjenert!

Et følelsesløst menneske.

På facebook kan man nå velge sine topp 5 av det meste. Jeg prøvde meg litt med noen band og noen filmer, men så kom jeg på at jeg aldri har kunnet rangere noen ting. Jeg hadde glemt det ut...
Mitt hode klarer ikke å sette opp en pen liste over hva som er bra og hva som er bedre...

Det er for meg komplett umulig. Jeg kan jo selvfølgelig uttale meg om forskjellen mellom to eller kanskje tre ting, men mer enn det er umulig.
Hvilket album er det beste? Er "The Piper at the Gates of Dawn" det beste albumet noensinne? Nei kanskje det er "Dark side of the Moon"... Hm. Hva med "Goodbye Yellow brick road" eller "The madcap laughs" eller kanskje bare alle "The Doors" albumene...?
En hard nøtt for meg.

Det kommer jo helt ann på hvordan man har det. Smak varierer. Derfor har jeg aldri en favoritt. Jeg elsker ingenting, jeg bare liker noe... Ingen favorittsjokolade, ingen favorittband, ingen favorittskuespiller, ingen favorittspill, ingen favorittby, ingenting!

Jeg har heller ingen bestevenn! Det er ikke fordi jeg mangle folk rundt meg, nei tvert imot. Jeg kjenner så mange at jeg ikke bryr meg med å finne ut hvem som er best. Nok en gang så kan smaken variere.
Noen er morsomme og noen er følsommme. Jeg ser jo ikke på folk som objekter, men de kan ikke rangeres. Og det er kanskje en positiv ting og? Folk kan jo også bli såret hvis man ikke blir rangert slik man selv ønsker. Triste greier...

Jeg gir ikke jenter karakter heller, og blir derfor utestengt i garderoben, men det kan jeg vel leve med... Nok en gang. Det er for mye som spiller inn. Jeg vil ikke gå i dybden på hva som gjør utslag i denslags målinger, men det blir for mye for meg.

Nei jeg kan ikke elske! Denne egenskapen er brutalt revet ut av mitt bryst! Ikke kan jeg hate heller... Som jeg har nevnt i ett tidligere innlegg, alt er ok for meg.
Men det er kanskje like greit? Jeg slipper å bry meg om så mye...

Det er bedre å elske og miste enn å aldri ha elsket i det hele tatt. Hva vet jeg? Men det blir nok litt for drøyt å si dette da... Jeg har jo selvfølgelig forhold til ting og tang.

"He who makes a beast of himself gets rid of the pain of being a man" sa Dr. Johnson. Men det blir også litt vell drøyt. Selv om sitatet er veldig filosofisk og i og for seg beundringsverdig...

Jaja, hva med ett lite bilde? Jo, selvfølgelig skal du få det. Jeg setter det på egen regning!

Jeg fant et bilde på dataen min... Det er ikke så gammelt... Men jeg tuklet litt med kontrast og skygge og vips så har jeg to forskjellige øyne.

Merksnodig...

"Strange days have found us
And through their strange hours
We linger alone
Bodies confused
Memories misused
As we run from the day
To a strange night of stone"

Jim Morrison

"Goooooodbyyyyyyyyye"
The Zodiac killer

Et kjedelig liv

Litt klaging denne gangen...

Jeg må få orden på livet mitt... Jeg stresser ganske mye, selv om jeg ikke gjør noen ting. Jeg vet ikke om jeg er lat eller fri, eller kanskje begge deler. Men jeg føler meg ikke avslappet, nei tvert imot. Jeg skal innrømme at jeg sliter fra tid til annen. Jeg føler ikke at jeg får fylt opp livet nok. At jeg ikke gjør noe nytte for meg. Kanskje jeg hadde hatt det bedre om jeg vokste opp i tøffere kår, da hadde jeg vertfall hatt en utfordring jeg ikke kunne slippe unna fra. Noe som bare måtte gjøres. Men jeg har ikke noe slikt. Jeg gjør ingenting. Jeg har ikke en hobby engang. Jeg spiller ikke basketball, trener, synger i kor, går i sjakkgruppe eller kjører motorcross. Jeg sitter mye her hjemme, godt gjemt ut på landet, ett godt stykke fra bysivilisasjonen. Det har jo sine gode sider og da; sjangsene er relativt små for at jeg skulle henfalle til gjengkriminalitet. Epleslang og låveinnbrudd på den andre siden, vel #kremt#...

Jeg spilte piano fra 3. til 5. klasse da, men det er lenge siden. Fotball har aldri interessert meg. Jeg skatet litt i garasjen, men klarte aldri å lette brettet... Synging gjør jeg litt, men kun på lørdager...

Skolen sliter meg ut. Jeg er et nervevrak. Prøver og Innleveringer om hverandre, og likevel tar jeg meg tid til å skrive til dere.

Men nå ser det vist ut for at jeg får meg en ny hobby... Robin har nå overtalt meg til å satse på Longboarding... Det ser jo kjekt ut da. Men jeg skal ikke gjøre de triksene som er vist i linken altså. Det blir vell mer et transportmiddel. Ellers kunne det vel ikke skade med en armheving eller to på kveldstid, men likevel. Jeg kommer fremdeles til å gjøre ingenting... Men nå jobber jeg jo med sertifikatet da... Når jeg kan kjøre bil blir det kanskje andre boller. Får jeg meg en jobb og har vi kanskje kommet ett stykke, men hvis alt feiler og ingenting går som det skal har jeg jo alltids lekser da...

Surrealistisk Fritzl Katt!

Noen har kanskje lagt merke til at jeg har opprettet en ny blogg. Men fortvil ikke. Dere skal få slippe å pugge en ny nettadresse. Det er bare bullshit uansett. Ja, det er faktisk slik at jeg ikke vil ha lesere på den nye bloggen. Av den grunn at jeg på sett og hvis er litt skamfull.
Surrealistiske Novelætter af Vaage og Rasmusén
Det har seg slik at jeg og min sidemann Christian undret oss i en Norsktime på hva som måtte være motstykket til realismen (slutten av 1800-tallet). Realismen var jo for så vidt en reaksjon på romantikken som idealiserte det meste. Men den rakeste motsetningen må jo være surrealismen!
Så vi startet å tulle litt og før vi visste ordet av det hadde vi skapt en ny episk epoke i norsk litteratur. Niestrasse (nettadressen) betyr aldrigaten på tysk. Det er underligt.
Jeg har utviklet følgende teknikk: Skriv spontant uten mening! Skrivefeil er ikke farlige, det er en del av surrealismen!
Men sammen med en rekke andre unge voksne vil jeg gjerne bli tatt seriøst i denne verden. Og det er det som er grunnen til at jeg halvveis skjuler min forskrudde kreativitet...
Selvfølgelig vil jeg ikke klandre noen for å lese på bloggen, for all del. Men som nevnt er det altså bare en liten innsidevits.
Christian har også startet en liten novelle serie på sin egen blogg... En karpe til besvær, fru Monsen om noen skulle være interessert.

Jeg har nå tenkt å holde denne bloggen så realistisk som mulig...
Derfor fortsetter jeg nå med å legge ut hva jeg syns om den aktuelle saken som plager våre sinn for tiden.

Fritzl og co nyter god medieomtale. Men ærlig talt. Å kalle det århundrets forbrytelse? Tullprat! Det har godt ni år for svingende. Jeg vet knapt om det kan regnes som tiårets forbrytelse. Nå er jo rimelig pessimistisk, men jeg tror jeg har noen med meg i denne saken. Ting blir bare verre og verre... Jeg prøver ikke å bagatellisere Fritzl og hans sysselsetting. Men ting kan bli verre.

Ja. Det var det jeg mente.

Ellers kan jeg jo legge til ett lite bilde jeg tok nå nettopp.
Jeg har en relativ myk og fin seng, men neida. Tror du ikke katten legger seg i vinduskarmen!
Men ikke ett vondt ord om denne skrullingen! Han er så sosial som bare det!

Matha tenker fritt omkring det som for øyeblikket befinner seg i hodet hans.

Dedikert til min sjøfarende venn Ole Michael, som snart trosser det ville havet.
Og til Michael Jackson for at han gir opp musikkarrieren.

Jeg er lei av at alle ønsker å være spesielle. Og at man går rundt å "skryter" av at man er så unike. Men jeg skjønner jo poenget da. Det er rimelig mange mennesker som går rundt å duller her på jorden. Å noen er jo nødt til å være like noen andre. Men jeg tror nesten at man har større sjanse for å ligne på noen andre hvis man på død og liv prøver å skille seg ut. Det er hundrevis av eksempler på moter som baserer seg på å være annerledes.

Punk er vell kanskje den bølgen som har satt det største sporet etter seg. Men selvfølgelig, folk skal få lov til å protestere. Litt opprør er vell bare sunt. Men litt ironisk er det jo at man kan kjøpe ferdige rebelske klær. Paying the Man, To Fight the Man!

I'am seventeen going on eightteen. Noe som medfører at jeg faktisk kan stemme i år. Jeg tror jeg skal benytte meg av den muligheten. Det er stortingsvalg i år er det ikke? Jeg vet ikke helt hva jeg skal stemme... Som millioner av andre unge sjeler er jeg blitt forført av Che Guevara og Fiedel Castro , hovedsakelig fordi det var så kult i min oppfattning... Men når jeg tenker over det er ikke kommunisme det beste tror jeg. Men jeg velger likevel å holde meg på venstresiden av politikkskalaen. Litt samhold må man vell ha.

Men jeg annser meg selv likevel som nokså liberal. For meg er egentlig det meste greit. Jeg syns folk bør få lov til å gjøre det de vil. Bare de ikke skader andre (ved mindre de har lyst til å bli skadet).

Jeg vil ikke bli gammel heller. Siden mamma jobber i ett pleiehjem får jeg stadig saftige detaljer om livet som hjelpesløs. Tro meg, det er ikke direkte oppmuntrende. Jeg vil ikke bli heist i fra sengen til doen av en heisekran, bli vasket av andre, matet av andre, se på TV hele tiden, og sovne stille inn mens en pleier sitter på rommet mitt og leser Allers. Da tar jeg heller livet mitt før den tiden kommer. Kanskje en heroinoverdose er tingen for meg? Svime av mens "The Doors: The End" fyller ørene. Mens rusen tar overhånd og jeg dysses sakte inn i det hinsidige. Akk jeg blir varm i hjertet bare ved å tenke på det.

Her om dagen fant jeg også ut at Norge har en seriemorder. Arnfinn Nesset. Jeg var ikke klar over at Norge kunne avle fram slike skapninger, men på den andre siden er det jo litt status da. Etthvert land med respekt for seg selv, bør har noen svin på skogen. Det sømmer seg for alle og enhver. Arnfinn slapp ut i 2004 og lever nå en fredelig hverdag der hvor ingen kunne tro at noen kunne bo. Ja, slik har vi det her i Norge! Rent hypotetisk. Kunne jeg dra til Statene, sette i gang en formidabel drapskampanje, bli tatt, shippet hjem til kjære Norge for så å sitte rund 20 år i fengsel? Da kan jeg se dokumentarer om meg selv på Tv mens jeg knasker chips og pumper sigaretter (når man er i fengsel røyker man, slik er det bare).
Men, nok chitchat!

En annen liten Nyhet: Jeg har fått en bil. Selv om det eg egentlig er pappas bil da. Men likefullt min bil.
Så nå er det bare til å øve for min del. Og om ikke lenge (kun ett års tid) vil dere alle observere meg cruise rundt land og strand i mercedesen min.
Mao og jeg har tatt en liten pause. Det er tungt å lese. Særlig når man leser en annen bok samtidig.

Dette er boken folkens: for de av dere som har liker filmen: Fear and loathing in Las Vegas. vil jeg også anbefale boken: Fear and loathing in Las Vegas.
Jeg har sansen for det absurde. Det surrealistiske har alltid fasinert meg. Så denne boken er noe for meg. Gi den en sjanse. Om du ikke leser den kan du vertfall ha den på pc'en. Det vil hjelpe på den sosial statusen din!

Takk for meg!

Ett kort innlegg

Jeg har klippet meg, fått nye sko, sett lyset, truffet veggen, slappet av, stresset og rotet bort bloggkladden. Men jeg hadde altså tenkt å skrive om min forferdelige livssituasjon. Det er ikke lett å være ung når man finansieres av bursdagspenger. Så dette må jeg gjøre noe med. Jeg trenger en jobb for svingende. Men jeg har ikke peiling på hva jeg skal gjøre. Jeg var innom ideen om å jobbe i en musikkforetning siden det er der alle de kule typene jobber, men en venn av meg avslørte at man vanligvis måtte kunne noe om det som gikk på radioen. Siden min interesse for moderne popmusikk ligger på dyphavsnivå er jeg muligens ikke egnet for jobben. Men har du peiling på om det er noen ledige jobber i Haugesund kan du jo kanskje si ifra. Det hadde vært veldig snilt vertfall.
Takk :P
Ja, en liten ting til. Jeg har lagt merke til at jeg får flere og flere følgere. Å jeg må si at jeg er veldig rørt! Takk for at noen gidder å lese!

Og en liten ting til: Denne dokumentaren må jeg bare se! When you're strange

Oh Shit!

Jeg har ikke blogget på en stund og jeg har ingen unnskyldninger! Saksøk meg!
Vel, skolen er i gang og jeg lider nok en gang av søvnmangel og stress, men det finnes lyspunkter i mitt miserable liv. Serier. Ja, jeg har gått løs på ikke mindre enn tre serier siden sist. The Sopranos, Entourage og House m.d.
Sweet! Er i sesong 3 eller 4 på alle. Det er godt å bare slappe av å få i seg lettvint undeholdning.
Men Lesingen har ikke blitt glemt! Jeg leste ut Hemingways bok. Den var mer "erotisk" enn jeg trodde... Jeg aner ikke hvor mange brystbeskrivelser jeg fikk, Det virket som om det var ganske mange... Men kanskje var det bare det som festet seg hos meg mest, hva vet jeg?
Nå har jeg startet på en 832 siders biografi om Mao. LETT leser jeg den! Det viste seg at han ikke var så stilig som jeg håpet på... Han kan vell heller kalles en relativt egoistisk sadist. Det må være ganske dårlig PR for kommunismen tror jeg, men, men Shit happens. Bare synd 70 millioner døde da... Jaja Jeg kan vell regnes som kommunist selv, Skal man tro alt man finner på internett.
Men nå skriver Jeg vell bare tilfeldige ting som jeg finner på, men frykt ikke! Jeg har planer om å skrive et innholdsrikt innlegg ganske snart, har til og med rablet litt på en kladd. Den kommer om ikke så alt for lenge, håper jeg.
Til da, Vær snill, spis opp maten din og legg deg innen leggetid!