Et kjedelig liv

Litt klaging denne gangen...

Jeg må få orden på livet mitt... Jeg stresser ganske mye, selv om jeg ikke gjør noen ting. Jeg vet ikke om jeg er lat eller fri, eller kanskje begge deler. Men jeg føler meg ikke avslappet, nei tvert imot. Jeg skal innrømme at jeg sliter fra tid til annen. Jeg føler ikke at jeg får fylt opp livet nok. At jeg ikke gjør noe nytte for meg. Kanskje jeg hadde hatt det bedre om jeg vokste opp i tøffere kår, da hadde jeg vertfall hatt en utfordring jeg ikke kunne slippe unna fra. Noe som bare måtte gjøres. Men jeg har ikke noe slikt. Jeg gjør ingenting. Jeg har ikke en hobby engang. Jeg spiller ikke basketball, trener, synger i kor, går i sjakkgruppe eller kjører motorcross. Jeg sitter mye her hjemme, godt gjemt ut på landet, ett godt stykke fra bysivilisasjonen. Det har jo sine gode sider og da; sjangsene er relativt små for at jeg skulle henfalle til gjengkriminalitet. Epleslang og låveinnbrudd på den andre siden, vel #kremt#...

Jeg spilte piano fra 3. til 5. klasse da, men det er lenge siden. Fotball har aldri interessert meg. Jeg skatet litt i garasjen, men klarte aldri å lette brettet... Synging gjør jeg litt, men kun på lørdager...

Skolen sliter meg ut. Jeg er et nervevrak. Prøver og Innleveringer om hverandre, og likevel tar jeg meg tid til å skrive til dere.

Men nå ser det vist ut for at jeg får meg en ny hobby... Robin har nå overtalt meg til å satse på Longboarding... Det ser jo kjekt ut da. Men jeg skal ikke gjøre de triksene som er vist i linken altså. Det blir vell mer et transportmiddel. Ellers kunne det vel ikke skade med en armheving eller to på kveldstid, men likevel. Jeg kommer fremdeles til å gjøre ingenting... Men nå jobber jeg jo med sertifikatet da... Når jeg kan kjøre bil blir det kanskje andre boller. Får jeg meg en jobb og har vi kanskje kommet ett stykke, men hvis alt feiler og ingenting går som det skal har jeg jo alltids lekser da...

Surrealistisk Fritzl Katt!

Noen har kanskje lagt merke til at jeg har opprettet en ny blogg. Men fortvil ikke. Dere skal få slippe å pugge en ny nettadresse. Det er bare bullshit uansett. Ja, det er faktisk slik at jeg ikke vil ha lesere på den nye bloggen. Av den grunn at jeg på sett og hvis er litt skamfull.
Surrealistiske Novelætter af Vaage og Rasmusén
Det har seg slik at jeg og min sidemann Christian undret oss i en Norsktime på hva som måtte være motstykket til realismen (slutten av 1800-tallet). Realismen var jo for så vidt en reaksjon på romantikken som idealiserte det meste. Men den rakeste motsetningen må jo være surrealismen!
Så vi startet å tulle litt og før vi visste ordet av det hadde vi skapt en ny episk epoke i norsk litteratur. Niestrasse (nettadressen) betyr aldrigaten på tysk. Det er underligt.
Jeg har utviklet følgende teknikk: Skriv spontant uten mening! Skrivefeil er ikke farlige, det er en del av surrealismen!
Men sammen med en rekke andre unge voksne vil jeg gjerne bli tatt seriøst i denne verden. Og det er det som er grunnen til at jeg halvveis skjuler min forskrudde kreativitet...
Selvfølgelig vil jeg ikke klandre noen for å lese på bloggen, for all del. Men som nevnt er det altså bare en liten innsidevits.
Christian har også startet en liten novelle serie på sin egen blogg... En karpe til besvær, fru Monsen om noen skulle være interessert.

Jeg har nå tenkt å holde denne bloggen så realistisk som mulig...
Derfor fortsetter jeg nå med å legge ut hva jeg syns om den aktuelle saken som plager våre sinn for tiden.

Fritzl og co nyter god medieomtale. Men ærlig talt. Å kalle det århundrets forbrytelse? Tullprat! Det har godt ni år for svingende. Jeg vet knapt om det kan regnes som tiårets forbrytelse. Nå er jo rimelig pessimistisk, men jeg tror jeg har noen med meg i denne saken. Ting blir bare verre og verre... Jeg prøver ikke å bagatellisere Fritzl og hans sysselsetting. Men ting kan bli verre.

Ja. Det var det jeg mente.

Ellers kan jeg jo legge til ett lite bilde jeg tok nå nettopp.
Jeg har en relativ myk og fin seng, men neida. Tror du ikke katten legger seg i vinduskarmen!
Men ikke ett vondt ord om denne skrullingen! Han er så sosial som bare det!

Matha tenker fritt omkring det som for øyeblikket befinner seg i hodet hans.

Dedikert til min sjøfarende venn Ole Michael, som snart trosser det ville havet.
Og til Michael Jackson for at han gir opp musikkarrieren.

Jeg er lei av at alle ønsker å være spesielle. Og at man går rundt å "skryter" av at man er så unike. Men jeg skjønner jo poenget da. Det er rimelig mange mennesker som går rundt å duller her på jorden. Å noen er jo nødt til å være like noen andre. Men jeg tror nesten at man har større sjanse for å ligne på noen andre hvis man på død og liv prøver å skille seg ut. Det er hundrevis av eksempler på moter som baserer seg på å være annerledes.

Punk er vell kanskje den bølgen som har satt det største sporet etter seg. Men selvfølgelig, folk skal få lov til å protestere. Litt opprør er vell bare sunt. Men litt ironisk er det jo at man kan kjøpe ferdige rebelske klær. Paying the Man, To Fight the Man!

I'am seventeen going on eightteen. Noe som medfører at jeg faktisk kan stemme i år. Jeg tror jeg skal benytte meg av den muligheten. Det er stortingsvalg i år er det ikke? Jeg vet ikke helt hva jeg skal stemme... Som millioner av andre unge sjeler er jeg blitt forført av Che Guevara og Fiedel Castro , hovedsakelig fordi det var så kult i min oppfattning... Men når jeg tenker over det er ikke kommunisme det beste tror jeg. Men jeg velger likevel å holde meg på venstresiden av politikkskalaen. Litt samhold må man vell ha.

Men jeg annser meg selv likevel som nokså liberal. For meg er egentlig det meste greit. Jeg syns folk bør få lov til å gjøre det de vil. Bare de ikke skader andre (ved mindre de har lyst til å bli skadet).

Jeg vil ikke bli gammel heller. Siden mamma jobber i ett pleiehjem får jeg stadig saftige detaljer om livet som hjelpesløs. Tro meg, det er ikke direkte oppmuntrende. Jeg vil ikke bli heist i fra sengen til doen av en heisekran, bli vasket av andre, matet av andre, se på TV hele tiden, og sovne stille inn mens en pleier sitter på rommet mitt og leser Allers. Da tar jeg heller livet mitt før den tiden kommer. Kanskje en heroinoverdose er tingen for meg? Svime av mens "The Doors: The End" fyller ørene. Mens rusen tar overhånd og jeg dysses sakte inn i det hinsidige. Akk jeg blir varm i hjertet bare ved å tenke på det.

Her om dagen fant jeg også ut at Norge har en seriemorder. Arnfinn Nesset. Jeg var ikke klar over at Norge kunne avle fram slike skapninger, men på den andre siden er det jo litt status da. Etthvert land med respekt for seg selv, bør har noen svin på skogen. Det sømmer seg for alle og enhver. Arnfinn slapp ut i 2004 og lever nå en fredelig hverdag der hvor ingen kunne tro at noen kunne bo. Ja, slik har vi det her i Norge! Rent hypotetisk. Kunne jeg dra til Statene, sette i gang en formidabel drapskampanje, bli tatt, shippet hjem til kjære Norge for så å sitte rund 20 år i fengsel? Da kan jeg se dokumentarer om meg selv på Tv mens jeg knasker chips og pumper sigaretter (når man er i fengsel røyker man, slik er det bare).
Men, nok chitchat!

En annen liten Nyhet: Jeg har fått en bil. Selv om det eg egentlig er pappas bil da. Men likefullt min bil.
Så nå er det bare til å øve for min del. Og om ikke lenge (kun ett års tid) vil dere alle observere meg cruise rundt land og strand i mercedesen min.
Mao og jeg har tatt en liten pause. Det er tungt å lese. Særlig når man leser en annen bok samtidig.

Dette er boken folkens: for de av dere som har liker filmen: Fear and loathing in Las Vegas. vil jeg også anbefale boken: Fear and loathing in Las Vegas.
Jeg har sansen for det absurde. Det surrealistiske har alltid fasinert meg. Så denne boken er noe for meg. Gi den en sjanse. Om du ikke leser den kan du vertfall ha den på pc'en. Det vil hjelpe på den sosial statusen din!

Takk for meg!