fredag 6. mars 2009

Matha tenker fritt omkring det som for øyeblikket befinner seg i hodet hans.

Dedikert til min sjøfarende venn Ole Michael, som snart trosser det ville havet.
Og til Michael Jackson for at han gir opp musikkarrieren.

Jeg er lei av at alle ønsker å være spesielle. Og at man går rundt å "skryter" av at man er så unike. Men jeg skjønner jo poenget da. Det er rimelig mange mennesker som går rundt å duller her på jorden. Å noen er jo nødt til å være like noen andre. Men jeg tror nesten at man har større sjanse for å ligne på noen andre hvis man på død og liv prøver å skille seg ut. Det er hundrevis av eksempler på moter som baserer seg på å være annerledes.

Punk er vell kanskje den bølgen som har satt det største sporet etter seg. Men selvfølgelig, folk skal få lov til å protestere. Litt opprør er vell bare sunt. Men litt ironisk er det jo at man kan kjøpe ferdige rebelske klær. Paying the Man, To Fight the Man!

I'am seventeen going on eightteen. Noe som medfører at jeg faktisk kan stemme i år. Jeg tror jeg skal benytte meg av den muligheten. Det er stortingsvalg i år er det ikke? Jeg vet ikke helt hva jeg skal stemme... Som millioner av andre unge sjeler er jeg blitt forført av Che Guevara og Fiedel Castro , hovedsakelig fordi det var så kult i min oppfattning... Men når jeg tenker over det er ikke kommunisme det beste tror jeg. Men jeg velger likevel å holde meg på venstresiden av politikkskalaen. Litt samhold må man vell ha.

Men jeg annser meg selv likevel som nokså liberal. For meg er egentlig det meste greit. Jeg syns folk bør få lov til å gjøre det de vil. Bare de ikke skader andre (ved mindre de har lyst til å bli skadet).

Jeg vil ikke bli gammel heller. Siden mamma jobber i ett pleiehjem får jeg stadig saftige detaljer om livet som hjelpesløs. Tro meg, det er ikke direkte oppmuntrende. Jeg vil ikke bli heist i fra sengen til doen av en heisekran, bli vasket av andre, matet av andre, se på TV hele tiden, og sovne stille inn mens en pleier sitter på rommet mitt og leser Allers. Da tar jeg heller livet mitt før den tiden kommer. Kanskje en heroinoverdose er tingen for meg? Svime av mens "The Doors: The End" fyller ørene. Mens rusen tar overhånd og jeg dysses sakte inn i det hinsidige. Akk jeg blir varm i hjertet bare ved å tenke på det.

Her om dagen fant jeg også ut at Norge har en seriemorder. Arnfinn Nesset. Jeg var ikke klar over at Norge kunne avle fram slike skapninger, men på den andre siden er det jo litt status da. Etthvert land med respekt for seg selv, bør har noen svin på skogen. Det sømmer seg for alle og enhver. Arnfinn slapp ut i 2004 og lever nå en fredelig hverdag der hvor ingen kunne tro at noen kunne bo. Ja, slik har vi det her i Norge! Rent hypotetisk. Kunne jeg dra til Statene, sette i gang en formidabel drapskampanje, bli tatt, shippet hjem til kjære Norge for så å sitte rund 20 år i fengsel? Da kan jeg se dokumentarer om meg selv på Tv mens jeg knasker chips og pumper sigaretter (når man er i fengsel røyker man, slik er det bare).
Men, nok chitchat!

En annen liten Nyhet: Jeg har fått en bil. Selv om det eg egentlig er pappas bil da. Men likefullt min bil.
Så nå er det bare til å øve for min del. Og om ikke lenge (kun ett års tid) vil dere alle observere meg cruise rundt land og strand i mercedesen min.
Mao og jeg har tatt en liten pause. Det er tungt å lese. Særlig når man leser en annen bok samtidig.

Dette er boken folkens: for de av dere som har liker filmen: Fear and loathing in Las Vegas. vil jeg også anbefale boken: Fear and loathing in Las Vegas.
Jeg har sansen for det absurde. Det surrealistiske har alltid fasinert meg. Så denne boken er noe for meg. Gi den en sjanse. Om du ikke leser den kan du vertfall ha den på pc'en. Det vil hjelpe på den sosial statusen din!

Takk for meg!

7 kommentarer:

Anonym sa...

Eg vil heller ikke dø mens folk skifte bleier på meg og sånn, da vil eg heller dø litt dramatisk og fort sånn at noen kan skrive i avisen om det, så alle kan legge merke til meg og si : "Hm, stakkars kristin"

Rørtveit sa...

ka om arnfinn e ein aktiv bloggar så lese tilfeldige bloggar og tilfeldigvis kom innom din. Kansje han gjenkjenne garasjen din og bare vente det rette øyeblikk? bare ein tanke...

Matha! sa...

Kristin, jeg kan kjøre deg ned når som helst! Det er bare til å ringe. For hva er venner til for ? :)

Rørtveit... Jeg tar mine sjanser. ^^

cha sa...

Sammen, du og jeg matha, sammen skal vi starte en ny litterær epoke som i ettertid vil best gjenkjennes som det tunge og mildt sagt absurde kapittelet i norskboka kalt "Surrealismen; 2010-2055". Såklart skal vi være bitre fiender som Wergeland og Welhaven selv, og enden av epoken settes etter din død som et resultat av en arsenikkforgiftning av undertegnede. Som en feig moteslave kommer jeg så til å fortsette i nye retninger som for tiden er populært, og æren i ettertid vil forbli din mens jeg dør gammel og grå.

Og når det kommer til Arnfinn så tror jeg selv at han bare ville blitt nokså glad ved å se en ung pjokk skrive om han i ren fascinasjon med ønsker om selv å følge i hans spor. Ikke noe å frykte.

Og dessuten, banan.

Matha! sa...

Ja. ahC.
Som den kreftsyke stolen og de flirende tog.
skal du få ett nystøpt lys, men dog
ikke ett brennende skinnede ett.
for toget har skinner og stolen har fett!
Nissen han smiler og skyter seg selv.
blodet hans danner en dansende elv.
presten han danser og Jesus er med.
Alle kan handle og sniffe i fred.
Husk nå for søren å lese mitt brev.
I det har jeg lagt ett forferdelig strev.
spis opp maten og dusj uten vann.
så skal du se at du får deg en mann!

cha sa...

Vi to er sammen en smørje,
to klatter olje og en spiseskje te,
klappet og klart er skogen
og før eller siden måtte det skje

Lista er lang, over tjue femogførr
peker utover,
stuen sover
og den ensomme mannen lukter av smør.

Bestekatten har bare to liv igjen
for loppet er markedet,
og horet er bukken,
hanen og jegeren kan sant være venn
så lenge reven
lar seg jaktes av bukken.

I, kamerater, utenfor!
Utenfor, fiender, i!
rundt omkring er kringlens øye,
de stirrer på din nakne kropp.

V-Bronson sa...

Stem FrP!