Ny blogg!!!

Shalom!
Nå er det sommerferie!!! Det varmer mitt hjerte :)
Jeg har allerede hatt ferie i 2 uker da... Men det er fordi jeg går på Skeisvang (statens svar på steinerskolen) Men nå har nesten alle andre også fått ferie så da kan jeg være litt sosial

Og nå over til den store nyheten!

Det kan godt være at det bare er meg, men er blogspot ut ?
Mange av mine bloggende venner har forlatt dette nettsamfunnet. Og siden jeg er 100% mainstream har jeg nå laget denne; Fyttikatta!

Wordpress! Mulighetenes nettside! Hvor himmelen alltid er blå og alle kan kommentere! Hvor kjærligheten har sin bolig! Hvor de har penere templates! Hvor livet skyggesider glemmes! Hvor alt er godt!

:D

Hagland über alles!

Ett lite vlogginnlegg om mitt fedreland, Hagland.
Håper det faller i smak, evt luktesansen eller hørselen...

Vlogging ?!?

God aften godtfolk og mindre-gode-folk!
Lenge siden sist... (som vanlig)
Siden bloggen bare er so last year har jeg tenkt å prøve noe nytt her!
Vlogging is tha Shit!
Forhåpentligvis hvertfall...



Kommenter og si hva du syns! kom igjen, ikke vær sjenert!

Et følelsesløst menneske.

På facebook kan man nå velge sine topp 5 av det meste. Jeg prøvde meg litt med noen band og noen filmer, men så kom jeg på at jeg aldri har kunnet rangere noen ting. Jeg hadde glemt det ut...
Mitt hode klarer ikke å sette opp en pen liste over hva som er bra og hva som er bedre...

Det er for meg komplett umulig. Jeg kan jo selvfølgelig uttale meg om forskjellen mellom to eller kanskje tre ting, men mer enn det er umulig.
Hvilket album er det beste? Er "The Piper at the Gates of Dawn" det beste albumet noensinne? Nei kanskje det er "Dark side of the Moon"... Hm. Hva med "Goodbye Yellow brick road" eller "The madcap laughs" eller kanskje bare alle "The Doors" albumene...?
En hard nøtt for meg.

Det kommer jo helt ann på hvordan man har det. Smak varierer. Derfor har jeg aldri en favoritt. Jeg elsker ingenting, jeg bare liker noe... Ingen favorittsjokolade, ingen favorittband, ingen favorittskuespiller, ingen favorittspill, ingen favorittby, ingenting!

Jeg har heller ingen bestevenn! Det er ikke fordi jeg mangle folk rundt meg, nei tvert imot. Jeg kjenner så mange at jeg ikke bryr meg med å finne ut hvem som er best. Nok en gang så kan smaken variere.
Noen er morsomme og noen er følsommme. Jeg ser jo ikke på folk som objekter, men de kan ikke rangeres. Og det er kanskje en positiv ting og? Folk kan jo også bli såret hvis man ikke blir rangert slik man selv ønsker. Triste greier...

Jeg gir ikke jenter karakter heller, og blir derfor utestengt i garderoben, men det kan jeg vel leve med... Nok en gang. Det er for mye som spiller inn. Jeg vil ikke gå i dybden på hva som gjør utslag i denslags målinger, men det blir for mye for meg.

Nei jeg kan ikke elske! Denne egenskapen er brutalt revet ut av mitt bryst! Ikke kan jeg hate heller... Som jeg har nevnt i ett tidligere innlegg, alt er ok for meg.
Men det er kanskje like greit? Jeg slipper å bry meg om så mye...

Det er bedre å elske og miste enn å aldri ha elsket i det hele tatt. Hva vet jeg? Men det blir nok litt for drøyt å si dette da... Jeg har jo selvfølgelig forhold til ting og tang.

"He who makes a beast of himself gets rid of the pain of being a man" sa Dr. Johnson. Men det blir også litt vell drøyt. Selv om sitatet er veldig filosofisk og i og for seg beundringsverdig...

Jaja, hva med ett lite bilde? Jo, selvfølgelig skal du få det. Jeg setter det på egen regning!

Jeg fant et bilde på dataen min... Det er ikke så gammelt... Men jeg tuklet litt med kontrast og skygge og vips så har jeg to forskjellige øyne.

Merksnodig...

"Strange days have found us
And through their strange hours
We linger alone
Bodies confused
Memories misused
As we run from the day
To a strange night of stone"

Jim Morrison

"Goooooodbyyyyyyyyye"
The Zodiac killer

Et kjedelig liv

Litt klaging denne gangen...

Jeg må få orden på livet mitt... Jeg stresser ganske mye, selv om jeg ikke gjør noen ting. Jeg vet ikke om jeg er lat eller fri, eller kanskje begge deler. Men jeg føler meg ikke avslappet, nei tvert imot. Jeg skal innrømme at jeg sliter fra tid til annen. Jeg føler ikke at jeg får fylt opp livet nok. At jeg ikke gjør noe nytte for meg. Kanskje jeg hadde hatt det bedre om jeg vokste opp i tøffere kår, da hadde jeg vertfall hatt en utfordring jeg ikke kunne slippe unna fra. Noe som bare måtte gjøres. Men jeg har ikke noe slikt. Jeg gjør ingenting. Jeg har ikke en hobby engang. Jeg spiller ikke basketball, trener, synger i kor, går i sjakkgruppe eller kjører motorcross. Jeg sitter mye her hjemme, godt gjemt ut på landet, ett godt stykke fra bysivilisasjonen. Det har jo sine gode sider og da; sjangsene er relativt små for at jeg skulle henfalle til gjengkriminalitet. Epleslang og låveinnbrudd på den andre siden, vel #kremt#...

Jeg spilte piano fra 3. til 5. klasse da, men det er lenge siden. Fotball har aldri interessert meg. Jeg skatet litt i garasjen, men klarte aldri å lette brettet... Synging gjør jeg litt, men kun på lørdager...

Skolen sliter meg ut. Jeg er et nervevrak. Prøver og Innleveringer om hverandre, og likevel tar jeg meg tid til å skrive til dere.

Men nå ser det vist ut for at jeg får meg en ny hobby... Robin har nå overtalt meg til å satse på Longboarding... Det ser jo kjekt ut da. Men jeg skal ikke gjøre de triksene som er vist i linken altså. Det blir vell mer et transportmiddel. Ellers kunne det vel ikke skade med en armheving eller to på kveldstid, men likevel. Jeg kommer fremdeles til å gjøre ingenting... Men nå jobber jeg jo med sertifikatet da... Når jeg kan kjøre bil blir det kanskje andre boller. Får jeg meg en jobb og har vi kanskje kommet ett stykke, men hvis alt feiler og ingenting går som det skal har jeg jo alltids lekser da...