Et kjedelig liv

Litt klaging denne gangen...

Jeg må få orden på livet mitt... Jeg stresser ganske mye, selv om jeg ikke gjør noen ting. Jeg vet ikke om jeg er lat eller fri, eller kanskje begge deler. Men jeg føler meg ikke avslappet, nei tvert imot. Jeg skal innrømme at jeg sliter fra tid til annen. Jeg føler ikke at jeg får fylt opp livet nok. At jeg ikke gjør noe nytte for meg. Kanskje jeg hadde hatt det bedre om jeg vokste opp i tøffere kår, da hadde jeg vertfall hatt en utfordring jeg ikke kunne slippe unna fra. Noe som bare måtte gjøres. Men jeg har ikke noe slikt. Jeg gjør ingenting. Jeg har ikke en hobby engang. Jeg spiller ikke basketball, trener, synger i kor, går i sjakkgruppe eller kjører motorcross. Jeg sitter mye her hjemme, godt gjemt ut på landet, ett godt stykke fra bysivilisasjonen. Det har jo sine gode sider og da; sjangsene er relativt små for at jeg skulle henfalle til gjengkriminalitet. Epleslang og låveinnbrudd på den andre siden, vel #kremt#...

Jeg spilte piano fra 3. til 5. klasse da, men det er lenge siden. Fotball har aldri interessert meg. Jeg skatet litt i garasjen, men klarte aldri å lette brettet... Synging gjør jeg litt, men kun på lørdager...

Skolen sliter meg ut. Jeg er et nervevrak. Prøver og Innleveringer om hverandre, og likevel tar jeg meg tid til å skrive til dere.

Men nå ser det vist ut for at jeg får meg en ny hobby... Robin har nå overtalt meg til å satse på Longboarding... Det ser jo kjekt ut da. Men jeg skal ikke gjøre de triksene som er vist i linken altså. Det blir vell mer et transportmiddel. Ellers kunne det vel ikke skade med en armheving eller to på kveldstid, men likevel. Jeg kommer fremdeles til å gjøre ingenting... Men nå jobber jeg jo med sertifikatet da... Når jeg kan kjøre bil blir det kanskje andre boller. Får jeg meg en jobb og har vi kanskje kommet ett stykke, men hvis alt feiler og ingenting går som det skal har jeg jo alltids lekser da...